Som aktivitør skal du legge til rette for kreative aktiviteter for ulike brukergrupper som eldre, psykisk utviklingshemmede og psykisk- eller fysisk funksjonshemmede. Aktivitetene kan for eksempel være husflids- og håndverksaktiviteter, fysiske aktiviteter av ulike slag, eller dagligdagse gjøremål.

Målsettingen er å opprettholde eller å forbedre brukernes funksjonsnivå både fysisk, psykisk og intellektuelt.

Vanlige arbeidsoppgaver for en aktivitør er:

• planlegge, lede, gjennomføre aktiviteter
• vurdere og dokumentere aktiviteter
• utvikle, kvalitetssikre og markedsføre aktiviteter

Som aktivitør bør du være kreativ og ha evne til å finne praktiske løsninger på utfordringer som dukker opp. Kommunikasjon, forståelse og evne til å komme i kontakt med ulike typer mennesker er også typiske egenskaper ved aktivitøren. I tillegg må du ha kunnskap om menneskets naturlige utvikling, førstehjelp og enkel sykdomslære.

Som aktivitør kan du jobbe i ulike helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester, kultur- og fritidssektoren, rusomsorgen, skole, SFO, frivillighetssentralen eller i private vernede bedrifter. Som aktivitør jobber du ofte med eldre, psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede, barn, ungdom og andre grupper med behov for rehabilitering.

Aktivitørutdanningen gir fagbrev   og status som fagarbeider. Før du går opp til fagbrev må du ta følgende utdanningsløp:

• Videregående trinn 1 (Vg1): design og håndverk
• Videregående trinn 2 (Vg2): aktivitør
• To år opplæring i bedrift  : aktivitørfaget

Opptakskrav: Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning: Det er mulig å videreutdanne seg innefor enkeltemner eller ta bachelor  eller mastergrad  ved universiteter og høgskoler.

Lønnsnivået for aktivitører kan variere. Dette avhenger blant annet av hvor du jobber, hvilke ansvarsoppgaver du har, og hvor lenge du har vært ansatt.

Aktivitørenes Landsforbund  Se læreplanen hos Udir  Jobb på sykehjem? Film fra Sykehjemsetaten, Oslo kommune

En barne- og ungdomsarbeider jobber med å tilrettelegge og gjennomføre ulike pedagogiske tilbud for barn og ungdom. Målet er å styrke barn og unges selvfølelse og identitet.

Barne- og ungdomsarbeideren jobber med grupper og enkeltpersoner med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger i livet. Planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene gjøres med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå og livssituasjon, og for å fremme den enkeltes fysiske og psykiske helse. Aktivitetene kan være blant annet lek, drama, litteratur, sang og musikk, forming og friluftsaktiviteter – eller daglige gjøremål som matlaging og husarbeid.

Barne- og ungdomsarbeideren jobber i nært samarbeid med barn, ungdom, foresatte og kolleger.

Barne- og ungdomsarbeideren jobber på alle arenaer der barn og ungdom ferdes. Eksempler kan være barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordninger, fritidsklubber, andre forbyggende tiltak og i kommunale etater.

Som barne- og ungdomsarbeider er du interessert i å jobbe med barn og ungdom. Du må være åpen og samarbeidsvillig, være forståelsesfull og du må kunne kommunisere med mennesker i ulik livssituasjon og bakgrunn. Du må også kunne jobbe selvstendig og være ansvarsbevisst. Barne- og ungdomsarbeideren må ha kunnskap om mennesket og om hva som påvirker menneskers atferd og livssituasjon.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift .

• Videregående trinn 1( Vg1): helse- og sosialfag eller design og håndverk
• Videregående trinn 2( Vg2): barne- og ungdomsarbeiderfag
• To år med opplæring i bedrift: barne- og ungdomsarbeiderfaget

Utøvelsen av faget krever politiattest som viser at du ikke er siktet, tiltalt eller dømt for overgrep mot barn.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev .

Opptakskrav Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning Dersom du tar de fagene du mangler for å få generell studiekompetanse , finnes det mange muligheter på høgskolenivå for den som vil jobbe med barn og ungdom. Eksempler er førskolelærer,vernepleier, lærer, fritidsleder, barneverspedagog m.m.

Ulike fagskoletilbud gir også mulighet for å få mer kunnskap om barne- og ungdomsarbeid.

Lønnen for personer ansatt som barne- og ungdomsarbeider kan variere noe avhengig av arbeidsplass, ansvarsområde og ansiennitet. Gjennomsnittlig årslønn ligger på 298 000 kr (Kilde: SSB 2010).

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget  vilbli.no  Fagforbundets verktøykasse: Barne- og ungdomsarbeider

Kvalitetssikret av Fagforbundet – Seksjon kirke, kultur og oppvekst (2009)

Feieren rengjør piper, røykkanaler, ildsteder, sentralfyrings- og ventilasjonsanlegg for å forebygge brann og avgassutslipp. Feieren driver med brannforebyggende arbeid, og arbeider ofte i nær tilknytning til brannvesenet.

Det er risiko involvert i jobben som feier, derfor er det viktig at feiere har kunnskap om HMS (helse, miljø og sikkerhet).

Vanlige arbeidsoppgaver for feieren:

• feiing av skorsteiner, røykkanaler og ildsteder
• begrense skader etter brann
• påse at bygninger har gode branntekniske løsninger i overensstemmelse med lover og regler
• tilpasse og lage utstyr til feiing
• veilede om ulike fyringsmetoder og hvordan redusere forurensning og sotdanning, og som forebygger brann
• formidle kunnskap om riktig valg og bruk av slokkemidler og slokkemetoder

Feieren må ha god kunnskap om bygningskonstruksjon og bygningsmaterialer, og du må kunne beregne hvordan ildsted, skorstein og ventilasjon fungerer sammen.

Som feier må du like deg i høyden, og du må kunne jobbe både selvstendig og i team. Du må kunne arbeide systematisk og nøyaktig. Feieren har et omfattende regelverk å forholde seg til når det gjelder sikkerhet. Du må like å kommunisere med mennesker, og ha gode regneferdigheter og kunnskap om digitale verktøy.

De fleste feiere jobber i kommunale etater som for eksempel brannvesenet. I brannvesenet er det flere karrieremuligheter. Du kan også få jobb i statlige organer som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Feierfaget har et såkalt særløp  i videregående skole, det vil si at læretiden begynner allerede etter Vg1 (Bygg- og anleggsteknikk). Utdanningsløpet er fireårig, hvorav tre år er opplæring i bedrift .

• Videregående trinn 1 (Vg1): bygg- og anleggsteknikk
• Tre år med opplæring i bedrift: feierfaget

Opptakskrav Du må ha fullført grunnskolen for å kunne starte på videregående opplæring.

Etter- og videreutdanning Etter bestått svenneprøve  og to års arbeidspraksis kan du gå opp til mesterprøve i feierfaget, du oppnår da feiermester tittelen. Mesterbrevopplæringen består av kurs, med avsluttende eksamen, i fagene ledelse, økonomi, markedsføring og yrkesteori. Mesterbrevopplæring tilbys ved Folkeuniversitetet i hele Norge.

Norges brannskole har også alternativt etterutdanningstilbud.

Læreplan for feierfaget hos Utdanningsdirektoratet  Temaside lærling  Feiermesternes Landsforening  Norges brannskole  mesterbrev.no

De viktigste arbeidsoppgavene for en bilmekaniker på lette kjøretøy er å søke, finne og utbedre feil på kjøretøyets mekaniske, elektriske og elektroniske systemer. Dette arbeidet utføres på både eldre og nyere kjøretøy.

Vanlige arbeidsoppgaver:

• søke etter feil for å finne ut hva som er galt
• gjennomføre service og vedlikehold av kjøretøy
• utføre reparasjoner og skifte deler

Bilmekanikeren for lette kjøretøy anslår også kostnader i forbindelse med et arbeid som skal utføres. Bilmekanikere har mye direkte kontakt med kundene, og en viktig del av arbeidshverdagen handler om å kommunisere godt med disse. Bilmekanikeren for lette kjøretøy har gjerne mye kontakt med personer som ikke kan så mye om bil, og det er viktig å kommunisere godt og vise forståelse for dette.

I arbeidet brukes forskjellige verktøy, utstyr og instrumenter, for å innhente informasjon og kunnskap om hvert enkelt kjøretøy. Bilmekanikeren skal tolke de opplysningene han eller hun finner frem til og foreslå arbeid basert på dette.

Faget er i stadig utvikling og man spesialiserer seg ofte på ett eller flere områder. Dette kan være for eksempel motor, motorstyring eller påbygg.

Yrket har mange likhetstrekk med bilmekaniker for tunge kjøretøy.

Som bilmekaniker bør du være interessert i motorer, mekanikk og elektronikk på lette kjøretøy. Du må like å arbeide med hendene og ha forståelse for praktiske løsninger. På et verksted jobber du i tett samarbeid med andre, men du må også kunne jobbe selvstendig. Det er viktig at alt arbeid utføres på en nøyaktig måte.

Bilmekanikere jobber vanligvis på et verksted hos en bilforhandler, eller på et frittstående verksted.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift  :

• Videregående trinn 1 (Vg1): teknikk og industriell produksjon eller elektrofag
• Videregående trinn 2 (Vg2): kjøretøy
• To år opplæring i bedrift: bilfaget (lette kjøretøy)

Fullført og bestått utdanning fører frem til fagbrev .

Opptakskrav Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning Med fagbrev kan du ta en påbygging slik at du får generell studiekompetanse . Du vil da være kvalifisert til å søke utdanning på høgskole eller universitet. Som bilmekaniker med generell studiekompetanse, kan du for eksempel utdanne deg videre til yrkesfaglærer (en treårig utdannelse).

Du kan ta mesterbrev  i bilfaget, lette kjøretøy. Det er teknisk fagskole (bilteknikk) og Folkeuniversitetet som står for mesterbrevopplæringen. Se mesterbrev.no

Lønnsnivået kan variere en del, avhengig av blant annet hvor du jobber, hvor mye erfaring du har og hvor mye ansvar du har. En bilmekaniker har en garantilønn på ca. 317 000 kroner (Kilde: Norges Bilbransjeforbund 2011).

Norges Bilbransjeforbund  Bilfag.no  Læreplan for bilfaget, lette kjøretøy

Kvalitetssikret av Norges Bilbransjeforbund (2011)

Levert av 

Automatikeren jobber med å lage og vedlikeholde automatiserte systemer.

En automatiker er en elektrofagarbeider som jobber med drift, vedlikehold og montering av automatiserte systemer. Det vil si systemer som kan fungere uten eller med lite menneskelig hjelp.

Vanlige arbeidsoppgaver for automatikeren:

• utvikle og bygge automatiserte systemer
• utføre service og vedlikehold på maskiner og anlegg
• rette feil, forbedre og bistå med å utforme systemene slik at de passer brukernes behov

Faget har utviklet seg mye de siste årene, og er i dag avgjørende for å opprettholde lønnsom industri og annen virksomhet. Det utvikles stadig mer avanserte produkter som krever tverrfaglig kompetanse.

Se elektrofagarbeider for oversikt over andre yrker innen elektrofaget.

For å jobbe som automatiker må du være oppfinnsom og ha god helhetsforståelse. Det vil si at du må kunne se sammenhengen mellom idé og ferdig produkt. Du må kunne forstå brukeren og ta hensyn til brukerens behov. Du bør like å skru og mekke på ting, og ha godt håndlag.

En automatiker jobber i olje- og prosessindustrien, innenfor mekanisk industri og i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder automatiske prosessystemer og maskiner.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er femårig, hvorav 1,5 år består av opplæring i bedrift:

• Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon
• Videregående trinn 2 (Vg2): automatisering
• Videregående trinn 3 (Vg3): automatiseringsfaget
• 1,5 år opplæring i bedrift: automatiseringsfaget

Fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev.

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Dersom du får generell studiekompetanse kan du utdanne seg innenfor ingeniørfaget. Enkelte steder i landet tilbys også muligheten for opptak til høyere utdanning via y-veien.

Gjennomsnittlig årslønn for elektrikere og liknende yrkesgrupper i bygg- og anleggsbransjen er rundt 395 000 kroner (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2010). Vær oppmerksom på at lønnsnivået kan variere en del avhengig av hvor du er ansatt, hvor lenge mye erfaring du har og hvilken formell utdanning du har. Begynnerlønnen vil gjerne være en del lavere enn gjennomsnittslønnen.

El & It forbundet
Nelfo
Norsk Industri
Utdanningsdirektoratet
vilbli.no
Verdensklasse.no: Automatiker
Store Norske Lekiskon: Automatikk

En industrirørlegger er ekspert på rørtekniske installsjoner i større bygg, båter og på plattformer.

Vanlige arbeidsoppgaver for industrirørleggeren:

• montasje av røropplegg med innbygging av pumper, ventiler o.l.
• reparasjon, vedlikehold og ombygging av eldre anlegg
• sveising og platearbeid
• kvalitetssikring og avviksrapportering
• vedlikehold og feilsøking på verktøy og sveiseutstyr

Industrirørleggeren har gode kunnskaper om materialene han/hun arbeider med, og følger nasjonale og internasjonale standarder og produktkrav.

Som industrirørleggeren har du god teknisk innsikt og jobber godt i samarbeid med andre. Det er også viktig at du er nøyaktig og serviceinnstilt.

Industrirørleggeren arbeider innenfor en rekke virksomheter som for eksempel kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift  :

• Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon
• Videregående trinn 2 (Vg2): industriteknologi
• To år opplæring i bedrift: industrirørleggerfaget

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev .

Opptakskrav Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning Dersom du har fagbrev og studiekompetanse kan du ta bachelor  i ingeniørfag.

Rørleggere og VVS-montører har en gjennomsnittlig årslønn på 390 000 kroner i året ( SSB 2009).

Læreplan for industrirørleggerfaget hos Utdanningsdirektoratet  Kompetanseplattformen for industrirørleggefaget på vilbli.no

En yrkessjåfør (yrkesbilsjåfør) utfører ulike typer transport både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vanlige arbeidsoppgaver for yrkessjåføren:

• lasting og lossing
• sikring av last etter gjeldende forskrifter
• planlegge transport oppdrag
• yte service
• utføre enklere vedlikehold av utstyr
• daglig ettersyn / kontroll av kjøretøy

I tillegg til førerkort i de aktuelle klasser kan det være påkrevet med truckførerbevis og – eller lastebilkranbevis. For transport av farlig gods kreves ADR kompetansebevis .

Som yrkesbilsjåfør må du være ansvarsbevist og nøyaktig. Det er viktig å ha gode samarbeidsevner, være serviceinnstilt og ha evne til å planlegge egen arbeidsdag. Som yrkesbilsjåfør utfører du mye selvstendig arbeid og det kan i noen tilfelle forekomme skiftarbeid og noe ubekvem arbeidstid. Yrkessjåføren må ha sosiale ferdigheter og være flink til å kommunisere med andre.

Yrkesbilsjåfører er ansatt i ulike bedrifter innen transportbransjen.

Utdanningsløpet for yrkessjåfører i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift :

• Videregående trinn 1 (Vg1): service og samferdsel eller teknikk og industriell produksjon
• Videregående trinn 2 (Vg2): transport og logistikk
• To år med opplæring i bedrift: yrkessjåførfaget

Etter endt læretid avlegges fagprøve . Du får da utstedt fagbrev . Som fagarbeider kan du søke om løyve innen godstransport eller persontransport og kan starte egen transportvirksomhet.

Opptakskrav Fullført grunnskole

I gjennomsnitt har en aktør innenfor landtransport en gjennomsnittlig årslønn på rundt 321.500,-. ([Kilde: Statistisk sentralbyrå 2008])

Intervju med yrkessjåførlærling  Norges Lastebileier Forbund  Norsk Transportarbeiderforbund Transportbedriftenes Landsforening  Læreplanen i yrkessjåførfaget

Kvalitetssikret av Norges Lastebileier Forbund (2009)

En vikler- og transformatormontør er en elektrofagarbeider som jobber med bygging, montering og vedlikehold av elektriske produksjonsmaskiner. Dette kan være motorer, generatorer, transformatorer og andre elektriske maskiner.

Arbeidshverdagen består i hovedsak av planlegging og gjennomføring av bygging og montering, i tillegg til dokumentering, vurdering og kvalitetssikring av arbeid som allerede er gjennomført.

Det arbeides med både store og små maskiner, og det benyttes forskjellig materialer og ulike arbeidsteknikker avhengig av maskinenes størrelse. Vikler- og transformatormontøren jobber med både likestrøm og vekselstrøm. Mesteparten av arbeidet innebærer imidlertid jobb med vekselstrøm.

Som vikler- og transformatormontør har du kompetanse i å omforme elektrisk energi til mekanisk energi eller andre spenninger. I arbeidet utføres en del håndarbeid i forbindelse med for eksempel sammenbygging og montering.

Du bør være praktisk anlagt, og i stand til å arbeide effektivt. Du må kunne jobbe både selvstendig og samarbeide med andre. Ansvarsbevissthet, nøyaktighet og fokus på sikkerhet er svært viktig.

Vikler og transformatormontør er du ansatt i firmaer som bygger, monterer og vedlikeholder elektriske maskiner. Disse firmaene sørger for at motorer, generatorer og transformatorer og andre elektriske maskiner fungerer.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift  :

• Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon
• Videregående trinn 2 (Vg2): automatisering eller elenergi
• To år opplæring i bedrift: vikler- og transformatormontørfaget

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev .

Opptakskrav Opptakskravet til videregående opplæring er fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning Med fagbrev i elektro er det flere muligheter for videreutdanning på fagskole eller høyskole. Etter to år på fagskole er du utdannet fagtekniker . Som fagtekniker kan du starte egen bedrift, eller være kvalifisert til lederstilling innenfor ditt fagområde.

Med treårig høgskoleutdanning kan du bli høgskoleingeniør med bachelorgrad . For høyskolestudier trenger dugenerell studiekompetanse , men en del skoler tilbyr muligheten til inntak uten studiekompetanse, blant annet gjennom y-veien  eller forkurs.

Gjennomsnittlig årslønn for elektrikere og liknende yrkesgrupper i bygg- og anleggsbransjen er rundt 395 000 kroner (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2010). Vær oppmerksom på at lønnsnivået kan variere en del avhengig av hvor du er ansatt, hvor lenge mye erfaring du har og hvilken formell utdanning du har. Begynnerlønnen vil gjerne være en del lavere enn gjennomsnittslønnen.

Energibedriftenes landsforening  Opplæringskontoret for elektrofag Telemark  Læreplan hos Utdanningsdirektoratet  Se kompetanseplattformen hos vilbli.no